HISTORIE OM TUNGSTEN BRUK
Funn i wolframbruk kan være løst knyttet til fire felt: kjemikalier, stål og superlegeringer, filamenter og karbider.
1847: Wolframsalter brukes til å lage farget bomull og til å gjøre klær som brukes til teater og andre formål brannsikre.
1855: Bessemer-prosessen blir oppfunnet, og muliggjør masseproduksjon av stål. Samtidig lages de første wolframstålene i Østerrike.
1895: Thomas Edison undersøkte materialers evne til å fluorescere når de ble utsatt for røntgenstråler, og fant ut at kalsiumwolframat var det mest effektive stoffet.
1900: High Speed Steel, en spesiell blanding av stål og wolfram, stilles ut på verdensutstillingen i Paris. Den opprettholder hardheten ved høye temperaturer, perfekt for bruk i verktøy og maskinering.
1903: Filamenter i lamper og lyspærer var den første bruken av wolfram som utnyttet det ekstremt høye smeltepunktet og dens elektriske ledningsevne. Det eneste problemet? Tidlige forsøk fant at wolfram var for sprø for utbredt bruk.
1909: William Coolidge og teamet hans hos General Electric i USA lykkes med å oppdage en prosess som skaper duktile wolframfilamenter gjennom passende varmebehandling og mekanisk arbeid.
1911: Coolidge-prosessen kommersialiseres, og i løpet av kort tid spredte wolframlyspærer seg over hele verden utstyrt med duktile wolframtråder.
1913: En mangel på industrielle diamanter i Tyskland under andre verdenskrig fører til at forskere ser etter et alternativ til diamantdyser, som brukes til å trekke tråd.
1914: «Det var troen til noen allierte militæreksperter at Tyskland om seks måneder ville være oppbrukt av ammunisjon. De allierte oppdaget snart at Tyskland økte sin produksjon av ammunisjon og hadde i en periode overskredet de alliertes produksjon. Endringen skyldtes delvis hennes bruk av tungsten høyhastighetsstål og wolframskjæreverktøy. Til britenes bitre forundring kom tungstenen som ble brukt slik, det ble senere oppdaget, stort sett fra deres Cornish-gruver i Cornwall.» – Fra KC Lis bok “TUNGSTEN” fra 1947
1923: Et tysk elektrisk pærefirma sender inn patent på wolframkarbid, eller hardmetall. Den er laget ved å "sementere" veldig harde wolframmonokarbid (WC) korn i en bindematrise av tøft koboltmetall ved væskefasesintring.
Resultatet endret historien til wolfram: et materiale som kombinerer høy styrke, seighet og høy hardhet. Faktisk er wolframkarbid så hardt, det eneste naturlige materialet som kan ripe det er en diamant. (Karbid er den viktigste bruken for wolfram i dag.)
1930-tallet: Nye anvendelser oppsto for wolframforbindelser i oljeindustrien for hydrobehandling av råoljer.
1940: Utviklingen av jern-, nikkel- og koboltbaserte superlegeringer begynner, for å fylle behovet for et materiale som tåler de utrolige temperaturene til jetmotorer.
1942: Under andre verdenskrig var tyskerne de første som brukte wolframkarbidkjerne i høyhastighets pansergjennomtrengende prosjektiler. Britiske stridsvogner "smeltet" praktisk talt når de ble truffet av disse wolframkarbidprosjektilene.
1945: Årlig salg av glødelamper er 795 millioner per år i USA
1950-tallet: På dette tidspunktet blir wolfram lagt til i superlegeringer for å forbedre ytelsen.
1960-tallet: Nye katalysatorer ble født som inneholder wolframforbindelser for å behandle avgasser i oljeindustrien.
1964: Forbedringer i effektivitet og produksjon av glødelamper reduserer kostnadene ved å gi en gitt mengde lys med en faktor på tretti, sammenlignet med kostnadene ved introduksjonen av Edisons belysningssystem.
2000: På dette tidspunktet trekkes det rundt 20 milliarder meter lampetråd hvert år, en lengde som tilsvarer omtrent 50 ganger jord-måneavstanden. Belysning bruker 4% og 5% av den totale wolframproduksjonen.
TUNGSTEN I DAG
I dag er wolframkarbid ekstremt utbredt, og dets bruksområder inkluderer metallskjæring, maskinering av tre, plast, kompositter og myk keramikk, sponfri forming (varm og kald), gruvedrift, konstruksjon, fjellboring, strukturelle deler, slitedeler og militære komponenter .
Tungsten stållegeringer brukes også i produksjonen av rakettmotordyser, som må ha gode varmebestandige egenskaper. Superlegeringer som inneholder wolfram brukes i turbinblader og slitesterke deler og belegg.
Men samtidig har glødepærens regjeringstid kommet til en slutt etter 132 år, ettersom de begynner å fases ut i USA og Canada.
Innleggstid: 29. juli 2021
