HISTORIE OM BRUK AV WOLFRAM
Oppdagelser innen wolframbruk kan løst knyttes til fire felt: kjemikalier, stål og superlegeringer, filamenter og karbider.
1847: Wolframsalter brukes til å lage farget bomull og til å gjøre klær som brukes til teater og andre formål brannsikre.
1855: Bessemer-prosessen blir oppfunnet, noe som muliggjør masseproduksjon av stål. Samtidig produseres de første wolframstålene i Østerrike.
1895: Thomas Edison undersøkte materialers evne til å fluorescere når de ble utsatt for røntgenstråler, og fant ut at kalsiumwolframat var det mest effektive stoffet.
1900: Hurtigstål, en spesiell blanding av stål og wolfram, stilles ut på verdensutstillingen i Paris. Det beholder hardheten sin ved høye temperaturer, perfekt for bruk i verktøy og maskinering.
1903: Filamenter i lamper og lyspærer var den første bruken av wolfram som utnyttet dets ekstremt høye smeltepunkt og elektriske ledningsevne. Det eneste problemet? Tidlige forsøk viste at wolfram var for sprø til utbredt bruk.
1909: William Coolidge og teamet hans hos General Electric i USA lykkes med å oppdage en prosess som lager duktile wolframfilamenter gjennom passende varmebehandling og mekanisk bearbeiding.
1911: Coolidge-prosessen blir kommersialisert, og i løpet av kort tid spredte wolframpærer seg over hele verden utstyrt med duktile wolframtråder.
1913: Mangel på industridiamanter i Tyskland under andre verdenskrig fører til at forskere leter etter et alternativ til diamantformene, som brukes til å trekke tråd.
1914: «Noen allierte militæreksperter trodde at Tyskland ville være oppbrukt av ammunisjon om seks måneder. De allierte oppdaget snart at Tyskland økte sin produksjon av ammunisjon og i en periode hadde overskredet de alliertes produksjon. Endringen skyldtes delvis bruken av wolfram hurtigstål og wolframskjæreverktøy. Til britenes bitre forbauselse ble det senere oppdaget at wolframen som ble brukt, i stor grad kom fra deres korniske gruver i Cornwall.» – Fra KC Lis bok «TUNGSTEN» fra 1947.
1923: Et tysk selskap for elektriske lyspærer søker patent på wolframkarbid, eller hardmetall. Det lages ved å «sementere» svært harde wolframmonokarbidkorn (WC) i en bindemiddelmatrise av seigt koboltmetall ved hjelp av flytende fasesintring.
Resultatet forandret wolframens historie: et materiale som kombinerer høy styrke, seighet og høy hardhet. Faktisk er wolframkarbid så hardt at det eneste naturlige materialet som kan ripe det er en diamant. (Karbid er den viktigste bruken av wolfram i dag.)
1930-tallet: Nye bruksområder oppsto for wolframforbindelser i oljeindustrien for hydrobehandling av råoljer.
1940: Utviklingen av superlegeringer basert på jern, nikkel og kobolt begynner for å dekke behovet for et materiale som tåler de utrolige temperaturene til jetmotorer.
1942: Under andre verdenskrig var tyskerne de første til å bruke wolframkarbidkjerne i høyhastighets pansergjennomtrengende prosjektiler. Britiske stridsvogner «smeltet» praktisk talt da de ble truffet av disse wolframkarbidprosjektilene.
1945: Årlig salg av glødelamper er 795 millioner per år i USA
1950-tallet: På dette tidspunktet tilsettes wolfram superlegeringer for å forbedre ytelsen.
1960-tallet: Nye katalysatorer som inneholder wolframforbindelser for behandling av eksosgasser i oljeindustrien ble utviklet.
1964: Forbedringer i effektivitet og produksjon av glødelamper reduserer kostnadene ved å gi en gitt mengde lys med en faktor på tretti, sammenlignet med kostnadene ved introduksjonen av Edisons belysningssystem.
2000: På dette tidspunktet trekkes omtrent 20 milliarder meter lampetråd hvert år, en lengde som tilsvarer omtrent 50 ganger avstanden mellom jord og måne. Belysning forbruker 4 % og 5 % av den totale wolframproduksjonen.
TUNGSTEN I DAG
I dag er wolframkarbid ekstremt utbredt, og bruksområdene inkluderer metallskjæring, maskinering av tre, plast, kompositter og myk keramikk, sponfri forming (varm og kald), gruvedrift, konstruksjon, bergboring, konstruksjonsdeler, slitedeler og militære komponenter.
Wolframstållegeringer brukes også i produksjonen av rakettmotordyser, som må ha gode varmebestandige egenskaper. Superlegeringer som inneholder wolfram brukes i turbinblader og slitesterke deler og belegg.
Samtidig er imidlertid glødepærens regjeringstid over etter 132 år, ettersom de begynner å bli faset ut i USA og Canada.
Publisert: 29. juli 2021
